kort parodierer kort

Jump to Comments

Leses med smått melankolsk, men samtidig snerten, ironisk stemme:

Jeg så meg ut over lesesalen. Alle leste noe de ikke forstod. I avisa stod det noe jeg ikke kjente igjen. Jeg sank tilbake til denne lille øya, mitt avlukke i lesesalen, og jeg tok på hodetelefonene og tenkte at ingen kunne se hva jeg gjorde. Det var selvsagt ikke sant. Jeg tenkte på ting som var, og hvorfor fortiden føles mer nærværende enn nåtiden. Pensum fløt vekk.

Senere kommenterer kort sin selvironiske tekst:

Mye bra her. Særlig liker jeg harslereringen over fremmedgjøringen, studentklisjeene og de banale bildene som “den lille øya” og “pensum fløt vekk”. Det er ganske typisk kort å snakke i sånne bilder. Dessuten fint at du tar med at han setter på musikk, det er typisk for tekstene med virkelighetsflukt gjennom musikk. Kanskje du kunne avsluttet med et sangsitat som egentlig ikke passer inn, men som har sentimental verdi for deg?

Senere kommenterer kort kommentaren sin:

morsomt metaaspekt detta her. derfor jeg slærver ut og gjør språket mer muntlig. kanskje litt overtydelig når du presiserer at “det er ganske typisk kort å snakke i sånne bilder”. ligger ikke det implisitt i setningen før? farlig å undervurdere leserne. dessuten burde du kanskje nevne at han ironiserer over sin fremmedgjorthet med “det var selvsagt ikke sant”. veldig avvæpnende. dessuten tar han opp det forgjengelige i kjent kort-stil. jabba jabba.

metakommentar, just for kicks:

oi, det her blir vanskelig. litt hartmann-billig å rope meta-poeng nå? jeg slenger på en tag. føler det blir litt skolerevy å være meta, skal jeg liksom være han regissøren som løper ut på scenen og sier “kutt!”? ikke akkurat cutting edge.

1 Comment

Filed under historier

Tags: det var ikke meninga å være reaksjonær